Det kan ikke bli råere altså! Jeg hadde greid å lure meg med på guttetur, villsvinjakt i Skåne. Min Mann er heldigvis raus sånn. Villsvinjakt synes jeg er noe helt spesielt. Det er vanskelig. Det er slitsomt. Og ikke minst veldig, veldig spennende!

Denne kvelden skulle jeg sitte på post et stykke fra vei. Det var 10-15 min gange inn, langs en gjengrodd traktorvei. Stort sett gammel granskau rundt på alle kanter.  På veien inn ser jeg spor av villsvin.  Jeg kjenner den gode spenningen brer seg i kroppen. Er spent og oppglødd. Føler på meg at i kveld vil det komme villsvin på post…Det en liten lysning i skogen med to jakttårn. Fritt valg, etter vær og vind. Jeg tar det jakkttårnet som står lengst inn i granskauen. Vinden går fra åta og inn  skogen bak meg.

På villsvinpost i Skåne

På villsvinpost i Skåne

God utsikt til åta, der det er lagt ut litt korn. Korn og mais funker godt på vinterstid, men jeg er litt skeptisk til dette i agust. Hele Skåne er jo fullt av poteter, korn og sukkerbeter, så villsvina kan jo riktig meske seg i åkrene der. Hvilket de også gjør. Men nå var jeg henvist til en post langt inni skauen. Det skulle jeg sitte til det ble mørkt, og så lyst igjen. Jeg er ikke veldig mørkredd av meg, men har noen dårlige jaktkompiser som har gjort sitt til at jeg ikke frivillig går ned av det jakttårnet mens det er mørkt… Så på post inntas det verken vått eller tørt, man tar ikke sjansen på å måtte tisse, må vite.. (en av de få gangene jeg ønsker jeg var mann…)

Jeg setter meg så stille som mulig i tårnet.  Klokka er såvidt blitt 19. Et svakt vinddrag i lufta. Det er klarvær, sola har fortsatt ikke gått ned. Jeg har alltid med meg mye på post, det går i ekstra klær, mer klær og postpose. For at jeg skal sitte stille på post kan jeg ikke fryse,- ergo oppakning som om jeg skal til nordpolen. I det jeg drar opp glidelåsen på postposen hører jeg det.  Det knekker godt av grankvist litt til høyre for meg. Søren! Lyden forteller meg at jeg akkurat har skremt et villsvin fra å komme fram. Det grynter og knaker og forsvinner lengre og lengre fra meg.

Men skogen er raus med lyder i kveld. Det knaker rundt meg på alle kanter, og jeg vet at villsvina godt kan stå lenge å trykke før de plutselig kommer ut. Spesielt hvis de aner at det er noe som ikke helt stemmer. Jeg får rigga meg til, og gjør meg ferdig med alle glidelåser og bråk, slik at jeg kan stitte stille de neste 9 timene…Det begynner å skumre. Plutselig kommer en diger ugle mot meg, og har tydeligvis tenkt å slå seg ned i jakttårnet. Jeg kvekker til. Har absolutt ikke lyst til å ha selskap av en ugle! Bare et par meter fra meg avbryter den landinga og flakser opp i et grantre noen meter i fra. Den sitter å kikker på meg med de kulerunde øynene sine, mistenksomt med hodet på skakke. Jeg later som den ikke er der. Og det funka litt for godt. For plutselig gjør ugla et nytt framstøt, den har tenkt å lande i jakttårnet! Jeg beveger raskt på hodet, og ugla bråvender og flakser passe snurt avgårde.

Ikke lenge hører jeg høye villsvinhyl. De er et stykke unna, men nær nok til at pulsen min øker betraktelig! Kommer de hitover tro? Hylinga fortsetter en stund. Det begynner å mørkne for alvor. Snart kommer det en liten time hvor det er vanskelig å skyte fordi det er for mørkt. Så vil månen komme fram, og da blir det greit skytelys. Så hører jeg det knaker ganske nære. Det er villsvin. Det bråker mye, men jeg kan ikke se noe. Det går i tetta i skogen, og bruker laaaaang tid på å komme fram. Det knaker og knaker. Utrolig stor forskjell på villsvina. Noen er veldig stille, og du merker dem ikke før de plutselig står der, mens andre kommer med høye hyl og tramper så kvistene skvetter rund de.  Jeg må bare vente. Børsa er klar. Jeg har skrudd på rødpunktet på kikkerten. Er det lyst nok? Nei. Det er for mørkt. Jeg må bare vente. Villsvinet har nå kommet fram til åta, jeg kan høre det gnafser og spiser. Så kommer månen opp. Yess! Tenker jeg! Jeg leter etter villsvinet i kikkerten. Vanskelig. Finner det ikke helt først. Så der! Jeg trekker pusten dypt og gjør meg klar til å trekke av. Plutselig gjør villsvinet en brå bevegelse, og  jeg kikker automatisk opp. Og ser på enda ett villsvin som kikker rett på meg, før det hiver seg på sprang sammen med kompisen sin. Hæ? hva skjedde? Jeg sitter der litt snurt tilbake. Irritert for at jeg ikke tenkte tanken på at det faktisk kunne vært flere. Irritert for at jeg ikke brukte sjansen når jeg hadde den. Og veldig irritert på at jeg ble hakket for ivrig… Blæh!

Men det går ikke lange tida før det er full action i skauen bak meg! Det hyles, løpes, gryntes og fnyses. Pulsen tar helt av! Jeg har ikke mulighet til å snu meg å skyte den veien, det vil skape for mye lyd, dessuten er det altfor mørkt mellom granleggene der. Så jeg må bare sitte å høre på de ville lydene. Det er litt skummelt og, men mest spennende! Jeg må bare sitte helt i ro, å gamble på at de etterhvert kommer fram til foret.  Jeg synes det er rart at de holder på rett bak meg, vinddraget går jo rett fra meg og mot dem? Jeg skjønner ikke helt hva villsvina bak meg driver med, det er noen utrolige lyder. Plutselig løper de avgårde i vill fart, før de bråsnur og kommer like fort tilbake igjen. Slik holder de på iallefall en halv time. Grynt og snøft.

Putselig er det et voldsomt grynt rett ved tårnet mitt. Jeg enser at villsvinet elter med noe, det grynter og puster. Jeg kan ikke se det, det er for mørkt. Men lydene hører jeg godt! Pulsen øker igjen. Den er litt vel nærme synes jeg… Godt at de ikke klatrer i trær!  Men heller ikke dette villsvinet kommer helt fram. Det knaker i skogen igjen, og så er de avgårde.

Jeg registrer at det begynner å bli grålysning. Hvor ble alle timene av? Jeg har faktisk snart sittet 9 timer på post, og føler knappt jeg har rukket å rigge meg til…Om en liten time kommer min “dårlige” jaktkompis å henter meg. Når jeg litt senere går ned av jakttårnet, ser jeg at bare to-tre meter fra tårnet har villsvinet endevendt en stubbe. Ikke rart jeg følte det var nært…                   Jeg er veldig glad jaktkompisen sa han kunne gå meg i møte (skulle bare mangle etter å ha skremt meg med skumle villsvinhistorier i årevis). Jeg er litt skjelven enda, etter den villeste villsvinnatta ever!

 

Noen fikk villsvin...

Noen fikk villsvin...

 

Det var Mannen sin det!

Det var Mannen sin det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende